Erosjon Landformer: Hva er en Lavaka?

Hva er en Lavaka?

Lavaka er en type erosjonsfunksjon som er vanlig i Madagaskar, og det er et hull etset ut på bakken av en ås ved forvitring av bergarter. Lavaka er et malagasisk ord som oversetter til hull eller gully, og det har fått internasjonal aksept som referanse til landformen. Lavaka finnes også i Den demokratiske republikken Kongo og Sør-Afrika. Andre land der lignende landformer eksisterer, er USA, Swaziland og Brasil.

Lavakas er for det meste dannet gjennom naturlige prosesser, men menneskelige aktiviteter, inkludert veibygging og avskoging, kan bidra til prosessen. Landformene utvikler seg på bratte og konvekse bakker der krystallinsk stein inneholder værbare mineraler som danner grunnfjellet. Landformene foregår hovedsakelig på Sentralhagene i Madagaskar, som opplever et monsoonalklimat som er preget av en lengre, skyfri regntid som avbrytes av en lang tørr sesong. På fjellet ligger et 10 meter tykt lag av saprolitt som overlappes av et 1 meter tykt lag av lateritter. Sidene er harde og sterkt oksiderte. Regionene der Lavaka landformer er vanlige, opplever en betydelig lav jordskjelvaktivitet.

Formasjon av en Lavaka

Lavakas dannes gjennom grunnvannssapning, en erosjonsprosess som fører til kjemisk og fysisk forvitring av bergarter. Når berggrunnet blir vannet, slipper laget saprolitt og lateritt og kollapser og etterlater tåreformede gullguller. Flere faktorer fungerer som kontroller til denne prosessen, nemlig skråningen av regionen, den hydrauliske konduktiviteten til elementene som er tilstede i saprolitten, og den seismiske aktiviteten i området. Den gjennomsnittlige størrelsen på Lavakas i Madagaskar er 40 meter bred, 80 meter lang og 15 meter dyp. Landformene karakteriserer høylandet i landet og virker som kollapsede åssidder og dype kutt i daler.

Menneskeskapte årsaker til Lavaka-formasjonen

Noen menneskelige aktiviteter har blitt ugyldig for å bidra til lavakaformasjon. Disse aktivitetene spenner fra avskoging, nedbryting av habitat, overgrazing, vei og infrastrukturutvikling, grøntområder og dårlig jordbrukspraksis. Klimaendringer er et annet problem på grunn av uforutsigbar regn og tørke, samt flom. Det har vært en oppfordring til bedre landadministrasjonspraksis for å redusere forekomsten av lavakas og deres etterfølgende negative konsekvenser for landbruk og infrastruktur.

Negative effekter av Lavaka formasjon

Madagaskars landskap er preget av bratte og fjellrike områder som utgjør utfordringer i landbruket. Opprettelsen av lavakas forverrer ytterligere situasjonen ved å kanalisere avfallsstrømmen til jordbruksregioner i dalene. Ruskene ødelegger avlingen, beiteområder og landsbyer. Dannelsesprosessen har også negativ innvirkning på infrastrukturen, spesielt veier.

Positive effekter av lavakas

Lavakas har fremmet landets turisme, men på grunn av deres unike og spektakulære natur. Eldre lavakas har gitt bøndene jordbruksmuligheter til tross for de ødeleggende virkningene av deres formasjonsprosess. Bønder har benyttet seg til å dyrke agroforestry i lavaka eller ved basen. Eldre lavakas tjener til å kanalisere vann og næringsstoffer i sprekkene sine samt i bunnen. Disse forholdene er ideelle for landbruket og har fremmet etablering av landbruksoppgjør. Bøndene benytter også terrengoppdrettsmetoder for å redusere belastningen på erosjonsbenken jord og la vann strømme fritt nedover bakken.