Hvilken type regjering har Indonesia?

Den indonesiske regjeringen arbeider innenfor rammen av en presidens representativ demokratisk republikk hvor president er leder av både stat og regjering. Presidenten velger i sin tur regjeringen i Indonesia som danner den utøvende grenen som opprettholder den daglige styringen. Rettssystemet består av ulike domstoler som lytter til og håndterer landets interne saker. Høyesterett er det høyeste rettighetssystemet i landet mens nasjonale ombudsmannskommisjonen fører tilsyn med saker mot staten. MPR fungerer i formalisering av brede konturer av statspolitikk, innvielse av presidenten og støtte og endring av grunnloven. Grunnloven i Indonesia kjører landet.

Konstitusjonelle rammeverk

Indonesia-grunnloven i 1945 gir regjeringsforvaltningen de fleste kreftene, særlig presidenten. Også loven gir råd til det øverste rådgivende råd, en gruppe presidensrådgivere hvis råd ikke er juridisk bindende, samt gir presidentens makt til å utnevne øverste revisjonsstyret som finansierer statsfinansieringen. Konstitusjonen fastslår at Folkets rådgivende forsamling bør velge president og visepresident hvert femte år. I 1999 begrenset lovgivningen presidenten til to vilkår. I 2004 vedtok den nye loven at begge ledere burde velges direkte. Generelt bestemmer forfatningen regjeringens funksjon og struktur, utgjør de grunnleggende rettighetene til borgerne, og bevarer nasjonale kulturstandarder.

Den utøvende gren av regjeringen i Indonesia

Indbyggerne i Indonesia må stemme for både president og visepresident for fem år. Presidenten er statsoverhodet, øverste øverstkommanderende for de indonesiske væpnede styrker og ansvarlig for å opprettholde intern styring, gjøre innenrikspolitikk og utenrikspolitikk. Han eller hun utnevner statsråd. Representantene styrer økonomiske problemer, forsvar, utdanning, landbruk, utenrikspolitikk og religiøse saker. Presidenten bestemmer antall og karakter av ministrene.

Den lovgivende gren av regjeringen i Indonesia

Folkets rådgivende forsamling, kjent som Majelis Permusyawaratan Rakyat, (MPR) utgjør den lovgivende gren av regjeringen. I 2004 vedtok landet et bikameralt parlamentarisk system og opprettet regionale representantersråd (Dewan Perwakilan Daerah, DPD) og Folkerepresentantrådet (Dewan Perwakilan Rakyat, DPR) som overhuset. Fire femtedel av MPR seter tilhører det nedre huset, og medlemmer her velges gjennom det nasjonale bassenget av ikke-partisk kandidat. På hånden velges medlemmer av DPR direkte fra et provinsbasert proporsjonssystem der velgerne støtter for enkeltpersoner og de enkelte partiene også. Hvert medlem av lovgiveren tjener femårsperiode. Grenen støtter og endrer grunnloven, innvier presidenten og formaliserer brede skisser av statspolitikk.

Rettsvesenet

Det høyeste nivået i rettssystemet er den indonesiske høyesterett som har til hensikt å høre avsluttende anke og saksrevisjoner. Presidenten utpeker dommerne som serverer Høyesterett. Statens domstol (Pengadilan Negeri) er der de fleste sivile tvister vises. Handelsretten håndterer saker som insolvens og konkurs mens statsadministrasjonen (Pengadilan Tata Negara) lytter til administrative lover og saker mot regjeringen. Konstitusjonsdomstolen (Mahkamah Konstitusi) bestrider lovens lovlighet, oppløsning av politiske partier, generalvalg og myndighetsområde av statlige institusjoner; og religiøse domstolen (pengadilan agama) omhandler kodifisert sharia lov sak. Rettskommisjonen (Komisi Yudisial) fører tilsyn med disse dommerne. Ombudsmannskommisjonen fører tilsyn med lovbrudd begått av staten.

Den lokale regjeringen i Indonesia

Indonesia har 30 provinser (Provinsi, Propinsi), pluss to spesielle distrikter (Daerah Istimewa) i Aceh i Nord-Sumatra og Yogyakarta i Sentral-Java, og Special Capital District (Daerah Khusus Ibukota, hovedstaden Jakarta. Administrasjonsregioner sammenfaller med tradisjonelle områder på mindre øy med naturlige egenskaper som grenser. På den større øya ble det gjort administrative grenser for å forenkle komplekse tradisjoner og kulturelle avdelinger. Siden 1999 blir ledere valgt gjennom direkte lokalvalg. nasjonale lovgivere og velges også ved generalforsamling. Landsbyer eller grupper av landsbyer i landlige (høvdinge valgte) og byområder (høvdinge) knytter folk og stat. Normalt er det to nivåer av nabolagsorganisasjon i en landsby, fellesskap forening (rukun warga) og nabolagsforeninger (rukun tetangga). Disse organene velger sin stol personer.

Utenlandske relasjoner i Indonesia

Under Suharto-tiden som president bygget landet sterke forbindelser med USA og anstrengte båndene med PR Kina på grunn av Indonesias innenlandske spenninger og anti-kommunistiske politikk. Indonesia er et grunnlegger av ASEAN og dermed medlem av ASEAN + 3 samt East Asia Summit. Indonesias regjering samarbeider med USA for å eliminere islamsk fundamentalisme og terroristgrupper. Den etablerte presidenten er Joko Widodo som har vært på kontoret siden 20. oktober 2014.