Hvilken type regjering har Sveits?

Sveits er den nærmeste staten i verden for å få et direkte demokrati der borgere kan utfordre enhver lov som er stemt av føderalforsamlingen. Sveits utøvende, rettslige og lovgivende institusjoner er organisert på føderale, kantonale og kommunale nivåer. Sveits, i motsetning til mange andre europeiske stater, har ikke en president eller en statsminister, og landets borgere er på toppet av makt.

Forbundsforsamling av Sveits

Forbundsforsamlingen eller lovgiveren består av National Council og Council of States. Statens råd består av 46 medlemmer som representerer kantones. Etter hvert fjerde år stemmer borgere i Sveits for 200 medlemmer for å utgjøre nasjonalrådet. De to parlamentsavdelingene påtar seg lovverk, og deres økter i parlamentet er åpne for at borgere kan delta. Enhver borger kan utfordre enhver lov eller endringer foreslått av Forbundsforsamlingen.

Forbundsrådet i Sveits

Seks medlemmer utgjør forvaltningsavdelingen som er det føderale råd i Sveits. De engasjerer seg i det som kan betegnes som det kollektive presidentskapet og velges av parlamentet. Hver av disse medlemmene leder en føderal avdeling (departement). Landets syv avdelinger er økonomi, økonomi og utdanning, interne saker, forsvars- og sport, energi, trafikk og miljø og rettferdighet.

Medlemmene av Federal Council er fra de fire øverste partiene i landet, og dette bidrar sterkt til å danne en stabil regjering. Det er ingen grense for mandatperioden som medlem av Forbundsrådet.

Presidenten i Det sveitsiske Forbund, en stort sett seremoniell rolle, roterer blant medlemmene hvert år. Den representative presidenten representerer landet i internasjonale konferanser, setter dagsordenen for å bli diskutert under de ukentlige konferansene og adresserer innbyggerne på nasjonale helligdager.

Judiciary of Switzerland

Overskrift av domstolene er Høyesterett. Dommere til retten velges av forbundsforsamlingen etter hvert sjette år. Høyesterett er toppdomstolen etter kantonesalene. Høyesterett mottar også klage på administrative avgjørelser fra den føderale administrasjonen.

Kantonale administrasjoner

Kantoner i Swish-foreningene organiserer seg i forhold til lover og politikk, føderal grunnlov og minoriteter. Hver kanton har sin grunnlov og velger i gjennomsnitt 5 medlemmer til å gjøre opp kantonesiske regjeringen. De fleste kantones har også ett parlament. Den føderale regjeringen delegerer mange av sine oppgaver til kantonale myndigheter. 6 av de 26 kantonene i landet betraktes som halvkantoner, men alle kantones har samme rettigheter til selvstyre og kompetanse. Kantoner har væpnede politistyrker og driver universiteter og sykehus og samler inntektsskatt.

Valg og referanser

De sveitsiske velgerne kan stemme minst fire ganger på saker av nasjonale forslag hvert år. De sveitsiske velgerne har mer å si i nasjonale og kantonale saker enn noe annet sted i verden. Den sveitsiske velger velger medlemmer av kantonesiske regjeringer og Forbundsforsamlingen.

Politiske partier i Sveits

Fem store partier er representert i landets føderale råd. Disse partiene er Frie Demokratiske Partiet, Kristelige Demokratiske Partiet, Sosialdemokratiske Partiet, Konservative Demokratiske Partiet i Sveits, og Det sveitsiske Folkepartiet.