Hvorfor er globale henrettelser på vei opp?

Hvorfor er globale henrettelser på vei opp?

I 2015 opplevde verden en bemerkelsesverdig økning i henrettelser over hele verden. Ifølge Amnesty International ble flere mennesker drept det året enn noen annen gang siden 1989. Gjennomgangen av bruken av dødsstraff fra ulike land fant at 1.634 mennesker ble henrettet i 2015, en økning på 50% fra året før. Iran, Saudi-Arabia og Pakistan var ansvarlig for 89% av dødsdomene.

Tallet inkluderer ikke Nord-Korea eller Kina, hvor postene holdes hemmelige. Kina er fortsatt verdens øverste bøder og Amnesty frykter at tusenvis sannsynligvis ble drept i 2015. Selv om klokka gruppen la til at antall henrettelser syntes å ha faktisk redusert de siste årene, gjorde Kinas hemmelighet rundt dødsstraff det umulig å verifisere.

Verste lovbrytere

Ifølge vaktmesteren er verdens fem øverste bannere Pakistan, Iran, Saudi-Arabia, Kina og USA. De tre første slo til henrettelser på aldri før nivåer, ofte etter urettferdige forsøk. Iran drepte rundt 977 mennesker i 2015 sammenlignet med 743 året før. Det overveldende flertallet av henrettelser var for narkotikarelaterte forbrytelser. Blant menneskene drept i 2015 var fire under 18 år på forbrytelsens tidspunkt, og overtrådte folkeretten.

Pakistan opprettholdt hva Amnesty kalte en "statlig sanksjonert drapskrig", som startet etter at den løftet sitt sjuårige moratorium for sivile henrettelser i 2014. I det minste ble 326 personer dømt til å bli hengt, den høyeste total Amnesty noensinne har registrert for landet. Pakistan tildeler også dødsstraff for forbrytelser som blasfemi og mord.

Saudi-Arabia satte 158 fanger ihjel i 2015, en økning på 76% i forhold til året før. De fleste ble halshugget, selv om andre ble drept ved å skyte kamper. Noen ganger ble kroppene vist i offentligheten. Den femte høyeste bønden i 2015 var USA. Ironisk nok var det totalt 28 dødsfall landets laveste på 24 år.

Økte sikkerhetstrusler

Det var bemerkelsesverdige økninger i bruken av dødsstraff i andre land, inkludert Egypt og Somalia, som utførte henholdsvis 22 og 25 fanger. I en annen utvikling, hadde minst seks land, som ikke hadde satt noen ihjel i 2014, truffet dødsstraff i 2015, inkludert Chad, som døde 10 mennesker. For Indonesia var tolvet 14.

Amnestys dødsstraffekspert Chiara Sangiorgo fortalte CNN at terrorrelaterte sikkerhetstrusler og den generelle globale uroen er en ledende faktor i opprøret av henrettelser. Mange regjeringer svarer på disse truslene på bekostning av menneskerettighetene. Amnestys generalsekretær, Salil Shetty, beklaget oppgangen i globale henrettelser og ba om at «slaktingen» skulle avsluttes. "Ikke de siste 25 årene har så mange mennesker blitt drept av stater rundt om i verden", la han til.

På den positive siden fant Amnesty International også at et flertall av verdens nasjoner hadde avskaffet dødsstraffen, og bekrefter den langsiktige trenden mot å gjøre lovene mer humane. Faktisk forbød Madagaskar, Fiji, Republikken Kongo, Surinam og Mongolia dødsstraffen i 2015.