Land som har en president og en statsminister

Et semi-presidentsystem av regjeringen er en kombinasjon av både president- og parlamentarisk demokrati. Under dette styringssystemet er presidenten statsoverhode som er direkte valgt av innbyggerne med noen myndighetskrefter over regjeringen. Statsministeren er leder av lovgiveren som er nominert av presidenten, men kan bare avvises av Stortinget. Vanligvis er det en avtale om hvem av de to lederne vil spille en hovedrolle i politiske saker. For eksempel i Frankrike, som har et typisk halvpresidentalsystem, er presidentens ansvar for utenrikspolitikken mens statsministerens ansvar er for innenrikspolitikken.

Origins and Spread of Semi-Presidential Executive Systems

Det halvpresidentielle systemet hadde sin opprinnelse fra den tyske Weimar-republikken (1919-1933), men ordet "halvpresident" ble ikke brukt til 1958. Bruken av den ble populær i slutten av 1970-tallet, gjennom verkene til Maurice Duverger, da han brukte den til å illustrere den franske femte republikken.

Det er flere land rundt om i verden med regimets halvpresident, med noen som leter mer mot det rene presidentvalget som har en allmektig president. Andre har en nesten seremoniell president der alle makter er med statsministeren. Frankrike tilbyr nesten en balansert maktdeling mellom presidenten og statsministeren. Selv om begge lederes ansvar ikke er uttrykkelig uttrykt i grunnloven, har det over tid utviklet seg som et spørsmål om politisk hensikt basert på konstitusjonelle prinsipper.

Landene som har et presidenssystem har økt i den siste tiden. Flertallet av de tidligere kommunistiske landene har også vedtatt semi-presidential-systemet, med om lag 30% på det parlamentariske systemet og om lag 10% vedtak av presidentvalget. En rekke andre land i Latin-Amerika, Afrika, Asia og Europa har et presidenssystem. Tidligere har noen parlamentariske eller presidentdemokratier vedtatt et presidenssystem. Armenia forlot presidentvalget i 1994 for halvpresidenten, mens Georgia også gjorde det samme i 2004.

Fordeler med et semispresidentielt system

  • Det er en arbeidsdeling hvor presidenten er statsoverhode og den fremste leder lovgiveren.
  • En statsminister er en ekstra form for kontroll og balanse i regjeringen.
  • Statsministeren kunne bli fjernet og vil ikke føre til en konstitusjonell krise.
  • Kraftene er fordelt mellom de to lederne og vil begrense de diktatoriske tendenser som sett i noen land med et rent presidentsystem.

Ulemper med et semispresidentielt system

  • Noen ganger er presidentens parti annerledes enn statsministerens politiske parti, og de vil bli tvunget til å samle sammen.
  • Det er mulig å føre til forvirring og ineffektivitet i lovgivningsprosessene dersom ideologiene til partene er forskjellige.
  • I en samlivssituasjon og presidentens parti er ikke representert i utøvelsen, så er det sannsynlig at det vil være internregeringskampe som fører til lavere nivåer av demokrati, ustabilitet i regjeringen og noen ganger kan føre til manglende demokrati.
  • Hvis det halvpresidentielle systemet ikke kontrollerer presidentkrefter, er ustabiliteten til utøvelsen mer sannsynlig å bli følt i tillegg til nedgangen i demokratiet. Kontroll av makten til presidenten er nøkkelfaktoren som vil lette konsolideringen av demokratiet

Land som har både en president og en statsminister

Landliste
Algerie
Armenia
Burkina Faso
Kapp Verde
DR Kongo
Djibouti
Øst-Timor
Egypt
Frankrike
Georgia
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Madagaskar
Mali
Mauritania
Mongolia
Namibia
Niger
Palestina
Portugal
Romania
Russland
São Tomé og Prinsipp
Senegal
Sri Lanka
Syria
Taiwan
Tunisia
Ukraina