Land uten lov mot intern vold

Vold i hjemmet er en av de viktigste årsakene til skader, enslige foreldreskap, depresjon og til og med død i de fleste samfunn i dag. Vold i hjemmet er en aggressiv eller voldelig oppførsel, inkludert et emosjonelt overgrep som brukes av en eller flere personer i et forhold for å kontrollere den andre og påvirker deres fysiske eller mentale helse. Vold i hjemmet er spesielt vanlig mellom ektefeller eller intime partnere. Dessverre, selv i det 21. århundre, mangler mange land lover for å takle vold i hjemmet eller grusom umenneskelig og nedverdigende behandling. Slike land opplever noe vold i hjemmet så høyt som mer enn 300 tilfeller daglig.

Kulturelle faktorer som bidrar til mangel på lovgivninger om vold i hjemmet

Faktorer som kulturelle morer, religiøse trosretninger og tabuer er noen av de viktigste årsakene til manglende lovgivning om vold i hjemmet i de fleste land. De fleste kulturer hevder å ha uskrevne lover for håndtering av vold i hjemmet, og som sådan tror folket ikke at det er behov for lov om vold i hjemmet. Disse lovene varierer fra et fellesskap til et annet som fører til mangel på en felles eller universell lov om vold i hjemmet i de fleste land. I utviklingsverdenen er det myndighetssymboler som har ansvaret for å håndtere vold i hjemmet i samfunnet. De kan inkludere landsby eldste, religiøse ledere, høvdinger eller klan hoder. Disse myndighetene fortsetter å motsette seg ethvert forsøk fra regjeringene om å innføre noen lovrammer for håndtering av vold i hjemmet. I land i Midtøsten og andre steder er det et tabu for kvinner å rapportere hvilken form for vold som er målt mot dem. Manglende rapporterte saker gjør det vanskelig å vedta lovgivning om vold i hjemlandet på grunn av utilstrekkelig støtte fra lokalsamfunn.

Juridiske faktorer som bidrar til fravær av lovgivning om vold i hjemmet

De fleste kontorer og institusjoner som er ansvarlige for lovgivningen som parlamentet, domineres av menn. Lover og lovgivninger om vold i hjemmet er dermed frustrert og avvist av menn som føler loven om vold i hjemmet er en straff rettet mot menn. Lovgivningen om vold i hjemmet har blitt sett på som en brudd på rettighetene til den personen som har begått kriminaliteten, særlig når straff for lovbrudd er involvert. I noen land er vold i hjemmet ikke sett som en forbrytelse, og ser derfor ikke behovet for noen "spesiell" lovgivning for slike tiltak.

Betydning av mangel på lovgivning om vold i hjemmet

Både juridiske og kulturelle faktorer har bidratt betydelig til mangelen på definert vold i hjemloven, med de fleste land som stole på eksisterende lovgivning for å håndtere og retsforfølge saker. De fleste av disse vedtektene har tilstrekkelig smutthull for de anklagede til å unnvike rettferdighet, spesielt når offeret er barmhjertig. De stigende tilfellene av vold i hjemmet er foruroligende fordi det ikke er noen riktig definert rammeverk eller lovgivning for håndtering av slik vold. Folk begår selvsagt denne typen kriminalitet og vet at de vil komme seg bort med det. Dessuten er landsbymyndighetene som håndterer hjemlige saker, lett kompromittert for å gi en dom som favoriserer de anklagede og derfor nekter rettferdighet til offeret.

Land mangler forskrifter

Noen av landene som ikke har definert lov om vold i hjemmet i Afrika, er blant annet DRC, Sør Sudan, Republikken Kongo, Elfenbenskysten, Tsjad, Swaziland, Burkina Faso, Kamerun, Marokko, Guinea, Gabon og Eritrea. Midtøsten-landene som ikke har lov om vold i hjemmet, er Irak, Iran, Myanmar, Qatar, Haiti, Oman, Syria, Palestina, Jemen og Armenia.

Nasjoner uten internasjonal voldsforordning

LandLovgivning finnes på vold i hjemmet?
DR KongoNei
Sør-SudanNei
Republikken KongoNei
IrakNei
IranNei
ElfenbenskystenNei
MyanmarNei
TsjadNei
SwazilandNei
Burkina FasoNei
KamerunNei
MarokkoNei
GuineaNei
EstlandNei
RusslandNei
QatarNei
GabonNei
EritreaNei
Ekvatorial-GuineaNei
DjiboutiNei
NigerNei
HaitiNei
EgyptNei
OmanNei
SyriaNei
SudanNei
De forente arabiske emiraterNei
BahrainNei
AfghanistanNei
MauritaniaNei
JemenNei
PalestinaNei
UsbekistanNei
ArmeniaNei
MaliNei
LiberiaNei
LesothoNei
LibyaNei
TunisiaNei
Å gåNei
MikronesiaNei
AlgerieNei
TanzaniaNei
KenyaNei
KuwaitNei