Når ble Kroatia et land?

Republikken Kroatia fikk uavhengighet fra Den sosialistiske føderale republikken Jugoslavia i 1991. Ligger ved krysset i Sør- og Sentral-Europa, er Kroatia en enhetlig parlamentarisk konstitusjonell republikk, med president og statsminister som statsoverhode og regjeringshode, henholdsvis. Kroatia har et areal på 21 851 kvadratkilometer og en befolkning på 4, 28 millioner. Landets første oppgjør ble etablert i det sjette århundre, etterfulgt av middelalderens krokiske hertugdommersted i det syvende århundre. I 925 ble Kroatia et kongerike, og senere forent med Ungarn i 1102. I 1527 kom Kroatia til Habsburg-monarkiet til 1918, da det ble skilt fra Østerrike-Ungarn etter opprettelsen av Jugoslavia.

Kroatias uavhengighet

I 1990 initierte Den sosialistiske republikken Kroatia den politiske og konstitusjonelle forandringen som kulminerte i opprettelsen av Republikken Kroatia. Landet proklamerte juleforfatningen etter vellykket avholdelse av en folkeavstemning i 1991. Den 25. juni 1991 erklærte Kroatia uavhengighet og løst sin tilknytning til Den sosialistiske føderistiske republikken Jugoslavia (SFR Jugoslavia). Kort etter erklæringen startet Kroatisk uavhengighetskrig. Det europeiske økonomiske fellesskapet (EEC) og De forente nasjoner (FN) formelt anerkjente Kroatia i januar 1992. Etter krigen endte i 1995, startet Kroatia gjenoppbyggings- og demokratiseringsprosesser, samt sosioøkonomisk utvikling, flyktningoppgjør og fremme menneskerettigheter problemer. I år 2000 opplevde Kroatia de samme utfordringene som mange utviklingsland, som politisk korrupsjon og høy arbeidsledighet, men landet vokste jevnt. Mellom 2000 og 2011 vedtok landets grunnlov unicameralism og reduserte presidentkrefter etter folkeavstemning. Kroatia ble medlem av NATOs NATOs 1. april 2009 og EU (EU) 1. juli 2013.

Kroatisk politisk system

Kroatia er en enhetlig stat under et parlamentarisk styringssystem. Regjeringen har tre våpen, nemlig lovgiver, utøvende og rettsvesen. Presidenten er statshode, som tjener for maksimalt to vilkår på fem år hver. Det kroatiske parlamentet utnevner en statsminister og sender navnet til presidenten for avtale som regjeringshode. Den kroatiske parlamentet har til enhver tid mellom 100 til 160 representanter valgt ved populær stemme, og de tjener fire år. De ledende politiske partiene er for tiden den kroatiske demokratiske unionen og det sosialdemokratiske partiet i Kroatia. Landet har også en sivilrett som i stor grad låner fra tyske og østerrikske rettssystemer. Internasjonalt er Kroatia ansett som en mellomstyrke og har direkte diplomatiske forbindelser med 181 land, 51 ambassader, 24 konsulater og åtte diplomatiske oppdrag globalt. Tilsvarende opererer 69 konsulater og 52 ambassader av utenlandske nasjoner innen Kroatia.

Økonomi

FN klassifiserer Kroatia som en høyinntektsøkonomi, mens andre organer projiserte sin nominelle BNP til ca 53, 5 milliarder i 2017. I januar 2017 oppnådde en gjennomsnittlig kroatisk medarbeider en månedlig nettolønn på 5, 895 HRK (kroatisk kuna) og ledigheten var 15, 3%. Mellom 2010 og 2017 dominert tjenestesektoren økonomien og sysselsatte over 64% av arbeidsstyrken, hovedsakelig innenfor turistsubsektoren. Kroatiens viktigste eksportpartner er EU-blokken, som står for mer enn halvparten av hele sin eksport.

demografi

Det offisielle språket i Kroatia er kroatisk, men forskjellige kommunale kontorer bruker vanligvis minoritetsspråk som tsjekkisk, ungarsk, italiensk, ruthenisk, serbisk og slovakisk. I 2016 hadde Kroatia en befolkning på 4, 19 millioner mennesker og dens befolkningstetthet rangerte 125 i verden. Livsledigheten ved fødselen stod på 78, 20 år i 2016, mens dødsfallet overstiger fødselsraten til dags dato. Følgelig var den kroatiske regjeringen bekymret for at befolkningen kunne krympe til 3, 1 millioner innen 2015 dersom forholdet mellom fødsel og død forblir det samme. Kroatene utgjør de fleste (90, 4%) av Kroatiens befolkning, mens minoritetsgrupper inkluderer serbere (4, 4%), ungarere, tyskere, bosniakker, italienere, slovere og tsjekkere. Selv om landet ikke har noen offisiell religion, er kristendommen religionen til flertallet (katolsk (86, 28%), mens andre religioner inkluderer østlig ortodoksi (4, 44%), protestant (0, 34%) og islam (1, 47%).