Statsministerene i Syria
I Syria blir statsministeren utnevnt av presidenten. Statsministeren leder ministerrådet og svarer til presidenten da de tjener som regjeringens ledende arm. I motsetning til presidentskapet, som er begrenset til en 7-årig sikt, er det ingen frister for stillingen som statsminister. Når Syria ble avskåret fra De forente arabiske republikk (UAR) i 1961, ble Maamun Al-Kuzbari den første statsministeren i Republikken Syria.
Statsministerene i Syria
Maamun Al-Kuzbari (1961)
Maamun var den første statsministeren i Republikken Syria etter at de brøt seg bort fra UAR etter et kupp i Syria i 1961. Han var advokat ved yrke, men var også en litterær personlighet og hadde en stint som professor ved Damaskus universitet i 1948. Maamun begynte politikk i 1953 ved å bli en alliert til militær hersker Adib Shishakli. Dessuten var Maamun også forsvarsminister og utenriksminister. Hans term som statsminister var kort tre måneder da han trådte ut 20. november 1961. Hans arv var å gjenopprette en valgt demokratisk regjering gjennom frie valg. Etter valget i desember 1961 ble han taleren til 12. september 1962.
Khalid al-Azm (1963-1963)
Azm tjente som statsminister i seks forskjellige regimer i Syria, hovedsakelig før UAR. Han ble politisk sovende i unionsperioden, men kom tilbake for å hjelpe utkastet til avgangsdokumentet når foreningen ble oppløst. Han ble arrestert sammen med Nazim al-Kudsi etter 28 mars 1962, men et motkupp den 2. april så dem utgitt, og da ble han statsminister under Kudsi. Da Ba'ath-partiet kom til makten i mars 1963, flyktet både Kudsi og Azm til eksil. Azm var fra en velstående bakgrunn født av en fremtredende politisk familie til en osmannisk minister for religiøse saker.
Yusuf Zuayyin (1965)
Zuayyin var medlem av Baath-partiet og tjente som statsminister i 1965, og igjen fra 1966 til 1968. Han døde i Sverige 10. januar 2016 på grunn av en langsiktig sykdom.
Mahmoud Zuabi (1987 - 2000)
Zuabi er den lengste tjenesteministeren i Syria, som går i 13 år fra 1987 til 2000 under president Hafez Assad. Da presidenten begynte å vise tegn på dårlig helse, ble hans sønn Bashar Assad preparert for å lykkes ham. Både far og sønn syntes å være ferdig med Zuabi, og ble erstattet som statsminister ved Mohammed Mustafa Mero 7. mars 2000. Zuabis administrasjon overvåste et shambolisk økonomisk system som bare ble holdt ved inntekter fra olje. Han ble utvist fra Baath-festen den 10. mai 2000 av Hafez og ble utsatt for påtale om ulovlig anskaffelse av passasjerfly til Syrian Arab Airlines. Den syriske regjeringen frøs også sine eiendeler. Han begikk selvmord mens han var under husarrest for å unngå å komme til retten.
Imad Khamis (inkorporert)
Khamis begynte sin periode som den syriske statsministeren den 14. april 2011. Hans utnevnelse førte til spekulasjon av russisk innblanding i syriske saker som navnene til de nye ministrene tidligere hadde blitt lekket av russisk statsapparat Russland Today og avtalene kom også kort tid etter et møte mellom russisk forsvarsminister og president Bashar Assad i Syria. Khamis har blitt satt under sanksjon av EU siden mars 2012 fordi han delte ansvaret for regjeringens undertrykkelse av sitt folk på grunn av strømbrudd da han var elektrisitetsminister.
Oppfattelse av stillingen
Under Basjar har statsministeren blitt under sterk kritikk for sin rolle i regjeringens undertrykkelse av demonstranter i Syria.
Statsministerene i Syria
Statsminister i den syriske arabiske republikk | Term på kontoret |
---|---|
Maamun al-Kuzbari | 1961 |
Izzat al-Nuss | 1961 |
Maarouf al-Dawalibi | 1961-1962 |
Bashir al-Azma | 1962 |
Khalid al-Azm | 1962-1963 |
Salah al-Din al-Bitar | 1963 |
Amin al-Hafiz | 1963-1964 |
Salah al-Din al-Bitar | 1964 |
Amin al-Hafiz | 1964-1965 |
Yusuf Zuayyin | 1965 |
Salah al-Din al-Bitar | 1966 |
Yusuf Zuayyin | 1966-1968 |
Nureddin al-Atassi | 1968-1970 |
Hafez al-Assad | 1970-1971 |
Abdul Rahman Khleifawi | 1971-1972 |
Mahmoud al-Ayyubi | 1972-1976 |
Abdul Rahman Khleifawi | 1976-1978 |
Muhammad Ali al-Halabi | 1978-1980 |
Abdul Rauf al-Kasm | 1980-1987 |
Mahmoud Zuabi | 1987-2000 |
Muhammad Mustafa Mero | 2000-2003 |
Muhammad Naji al-Otari | 2003-2011 |
Adel Safar | 2011-2012 |
Riyad Farid Hijab | 2012 |
Omar Ibrahim Ghalawanji | 2012 |
Wael Nader al-Halqi | 2012-2016 |
Imad Khamis (inkorporert) | 2016-Present |