Hva er forskjellen mellom dyrevelferd og dyrerettigheter?

Siden de prehistoriske dagene har dyr blitt sett på som en integrert del av menneskers livsstil. De har ikke bare vært en kilde til levebrød, men også en god følgesvenn. Men i over fem tiår har debatten om bruk av dyr i det menneskelige samfunn vært omstridt, med hovedfokus på fordelene fra dem. Fueling debatten videre er fremveksten av vokifer gruppen som følger med filosofien om dyrerettigheter, som anser dyr og menneske som i det vesentlige like, fordømmer bruken av dyr til menneskelig fordel. Folk som utnytter dyr blir ofte konfrontert med problemer som vedrører dyrerettigheter og velferd.

Dyrevelferd

Dyrevelferd er i hovedsak forskjellig fra dyrs rettigheter, siden det fremmer en ansvarlig utnyttelse av dyr for å møte grunnleggende menneskelige behov. I henhold til American Veterinary Medical Association er dyrevelferd et menneskelig ansvar som omfatter velvære for alle aspekter av dyr som riktig bolig, human håndtering, behandling og forebygging av sykdommer, behandling og fôring. Foresatte av dyrevelferd mener at mennesker kan bruke dyr i industri, underholdning, sport og rekreasjon, så lenge dyret er godt tatt vare på. De søker også å forbedre dyrenes velferd, samt støtte reguleringen av dyre sport som hesteveddeløp og utholdenhet ridning blant andre idretter. Forutsetningene anerkjenner også at dyr, akkurat som mennesker, også har interesser, men slike interesser kan utveksles for menneskelige fordeler så lenge fordelene rettferdiger offeret.

Dyrerettigheter

Dyre rettighetsgrupper mener at det ikke er forskjell mellom mennesker og dyr, og at de to har like og lignende rettigheter. Forkunnerne til dyrerettigheter tror at mennesker ikke har noe som helst å bruke eller bruke dyr, og at dyr har rettigheter som ikke kan utveksles eller ofres til fordel for andre. Imidlertid holder rettighetsforkunnerne ikke holdningen om at rettighetene er absolutte; Som mennesker er dyrs rettigheter begrenset. Forutsetningene fastholder også at dyr ikke skal behandles som mat eller brukes til underholdning og eksperimentering. Dyre rettighetsgrupper fremmer lovgivninger og forskrifter som ville forby idrett som bruker dyr, jakt, medisinsk forskning med dyr, dyrking av dyr til mat og bruk av dyr til rekreasjon og underholdning. De avviser også dyrebruk uansett hvor menneskelig. Noen forutsetninger har også motsatt dyrevelferdsreformene, siden de ser reformene som hindrer fremdrift mot dyrerettigheter ved å forbedre forholdene under hvilke dyrutnyttelse oppstår.

Hva er veien ut?

Mens dyrets rettighetsforkunnere forbyder bruk av dyr og gir dem samme rettigheter som mennesker, er dyrevelferdspartnerne litt fleksible ved bruk av dyr. Når dyrs og menneskers interesse er i konflikt, vil dyrerettighetsgrupper sette dyret først mens velferdsgruppen vil veie fordelene for både menneske og dyr.