Land med den verste vannforsyningsinfrastrukturen

Hva er vanntilgang?

Et av FNs tusenårsmål for utviklingen var å redusere antall mennesker uten tilgang til bærekraftig og trygt drikkevann og grunnleggende sanitæranlegg med 50%. Tilgang er definert av avstand og mengde vann som er tilgjengelig. Hvis vannkilden er mindre enn 0, 6 kilometer unna og konsekvent gir minst 20 liter vann per person i familien, anses husstanden for å ha tilgang til vann. Trygt drikkevann er fri for kjemikalier og mikrober som forårsaker sykdom og er oppnådd via en husstandsforbindelse, felleskranke, beskyttet brønn eller vår og regnvannsinnsamling.

Manglende tilgang til vann

Nesten 1, 1 milliarder mennesker har ikke tilgang til trygt drikkevann rundt om i verden, en annen 663 millioner kan ikke få tilgang til bedre vannkilder. Disse menneskene ligger overveldende i hele Afrika sør for Sahara, selv om det er en Stillehavsøya og en Midtøsten-land på listen over land med de verste vanninfrastrukturene. Papua Ny Guinea topper som lister, har bare 40% av befolkningen tilgang til en bedre vannkilde. De neste seks landene er i Afrika: Equatorial Guinea (48%), Angola (49%), Tsjad (51%), Mosambik (51%), Madagaskar (52%) og DR Congo (52%). Neste er Afghanistan med bare 55% av befolkningen som har tilgang til forbedrede vannkilder. Dette følges av Tanzania (56%) og Etiopia (57%).

Konsekvenser av lite eller ingen tilgang til vann

Konsekvensene av manglende tilgang til rent og trygt vann, forbedrede vannkilder og forbedrede sanitære tjenester er forbløffende. Det påvirker utdanning, helse, sult, fattigdom og økonomien. Barn synes å bære byrden av utilstrekkelig tilgang til vann. Av de 1, 6 millioner menneskene som dør årlig fra forebyggbare, diarrésykdommer (som kolera), er 90% under fem år. En ytterligere 1, 5 millioner mennesker diagnostiseres årlig med hepatitt A. Denne figuren er alt på grunn av urent vann. I de tidligere nevnte landene er anslagsvis 80% av sykdommen knyttet til dårlige vann- og sanitetsforhold.

Når barn kjemper for sine liv på grunn av sykdom og underernæring (fra parasitter i vann), er de ikke i stand til å gå på skole. Faktisk går totalt 443 millioner registrerte skoledager tapt hvert år som følge av vannrelatert sykdom. Dette problemet forsterkes for jenter. Jenter er oftere ansvarlige for å samle vann enn gutter, og når vannkilden er langt unna, savner de skolen for å sikre at husholdningen har vann.

Voksne og barn som er tvunget til å bruke sin tid til å samle vann, kan ikke bidra til økonomien ved å delta i arbeidsstyrken. Enten får de ikke opplæring som gjør det mulig for dem å fortsette og bidra til den formelle sysselsettingssektoren, eller de forbruker med tanker om å samle vann. Ifølge FNs estimater mister de afrikanske landene hvert år 40 milliarder timer årlig i arbeidet med å få husholdningsvann.

Hva blir gjort?

Mange non-profit, frivillige organisasjoner og myndigheter samarbeider for å eliminere dette problemet over hele verden, inkludert i landene nevnt ovenfor. FNs Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs barnes nødfond (UNICEF) har gått sammen via det felles overvåkingsprogrammet for vannforsyning og sanitæranlegg som brukes til å måle fremdrift mot utviklingsmål. WHO investerer også i forskning for å illustrere kostnadseffektiviteten for regjeringer å investere i å tilby eller forbedre vann og sanitære forhold. De jobber også med andre ideer, forskningsanlegg og myndigheter for å støtte vanntilgang og behandlingsarbeid. UNICEF forvalter vann, sanering og hygiene (WASH) lag for å fremme tilgang til rent vann, forbedrede toaletter og hygiene.

Håper på fremtiden

Til tross for alle de negative tallene og konsekvensene er det håp. Det tusenårsmål ble møtt tre år foran planen. Med 2015-fristen ble befolkningen av mennesker uten tilgang til vann og forbedrede sanitæranlegg kuttet i løpet av 2012. Dette betyr at regjeringer og organisasjoner overalt har brukt tusenårsmålene som et redskap for å forbedre levekårene for borgerne. Det faktum at målet ble nådd i forkant av tidsplanen, indikerer at det er viktig å sikre vanntilgang for regjeringer og ble tatt seriøst. Landene som er oppført i denne artikkelen, representerer en del av de estimerte 11% av den globale befolkningen som fortsatt ikke har tilgang til vann.