Statsministre siden andre verdenskrig (2. verdenskrig)
Statsministeren er regjeringshode og hovedpolitisk tall for landet. Personen i denne stillingen er utnevnt av Monark og har ingen fastsatte termgrenser. Generelt er avtalen basert på lederen av det politiske partiet med flertalsrepresentasjon i parlamentet. Denne regjeringens posisjon har eksistert i ulike former i hundrevis av år. Under nazistisk okkupasjon i Norge ble regjeringen eksilert til London, der de ble anerkjent av de allierte makter. Siden slutten av andre verdenskrig har Norge hatt 14 statsministere på en rekke vilkår. Denne artikkelen tar en titt på noen av statsministrene i post-andre verdenskrig Norge.
Norges statsministre siden andre verdenskrig
Einar Gerhardsen
Den første personen som var statsminister etter krigen var Einar Gerhardsen. Hans første sikt var fra juni 1945 til november 1951. Han fortsatte å tjene igjen fra januar 1955 til august 1963 og fra september 1963 til oktober 1965. Han holdt sammen dette kontoret i 17 år, den lengste serveringen statsminister. Han er mest husket for å hjelpe til med å gjenoppbygge landet etter krigen. Under hans betingelser bidro han til å redusere fattigdom og arbeidsledighet og skape et trygdeordning gjennom økt industrialisering og et progressivt skatteprogram. I tillegg initierte hans administrasjon billige boliglån, barnehjelp for enslige foreldre, utdanningslån til studenter, universell pensjon og en fordel for enker. I tre uker i 1963 ble hans Arbeiderparti-regjering erstattet etter å ha blitt anklaget for å forårsake en gruvedriftulykke, men kom tilbake etter samtaler med sosialistiske demokratiet. Gerhardsen trakk seg tilbake fra politikken i 1969, men huskes fortsatt som "Nationens Fader".
Gro Harlem Brundtland
Gro Harlem Brundtland ble den første kvinnelige statsministeren i februar 1981, selv om hun bare tjente i 6 måneder for å fullføre løpetidet for den forrige, pensjonistiske partiets premierminister. Hun fortsatte å holde kontoret igjen mellom mai 1986 og oktober 1989 og fra november 1990 til oktober 1996. I løpet av det andre semesteret utnevnte hun en nesten like stor andel kvinner som menn til departementets stillinger, et trekk som ble kjent jorden rundt. Hennes regjering startet også fredsforhandlinger mellom Israel og Palestina, som førte til Oslo-avtalen. I tillegg bidro hun til å løse "Den europeiske sosialistiske partiets" rakettkrisen som svar på NATOs missilutplassering fra 1981. I 1990 ble hun involvert i den uavhengige kommisjonen for nedrustning og sikkerhet og spilte en kritisk rolle i den første FN-konferansen om miljø og utvikling. Hun trådte opp som statsminister i 1996 og fortsatte å bli generaldirektør for Verdens helseorganisasjon.
Erna Solberg
Nåværende statsminister i Norge er Erna Solberg, fra det konservative partiet. Hun har hatt denne stillingen siden oktober 2013. Siden hun er statsminister, har hun deltatt i Landbruks- og matmøtet med ministrene for transport og klima og miljø. I tillegg har hun vært en forutsetning for økt innvandring til landet og deltatt i FNs bærekraftige utviklingsfora. Hennes regjering har eliminert arveavgiften, redusert årlig nettoverdi skatt, og sammenslåtte lokale myndigheter for å redusere byråkrati. For tiden forsøker Solberg og regjeringen å diversifisere økonomien for å redusere avhengigheten av olje og gass.
En liste over andre statsministre finnes i tabellen under.
Statsministerens oppgaver
Statsministeren foreslår et ministerråd, som i siste instans utnevnes av monarken. Disse personene har ansvaret for de ulike departementene og avdelingene i hele regjeringen. Statsministeren er ansvarlig for at hver minister utfører lovgivningen vedtatt av parlamentet og at hver avdeling fungerer på en effektiv og effektiv måte.
Statsministre siden 1945 | Term (er) i Office |
---|---|
Einar Gerhardsen | 1945-1951; 1955 til august 1963; September 1963 til 1965 |
Oscar Torp | 1951-1955 |
John Lyng | August til september 1963 |
Per Borten | 1965-1971 |
Trygve Bratteli | 1971-1972; 1973-1976 |
Lars Korvald | 1972-1973 |
Odvar Nordli | 1976-1981 |
Gro Harlem Brundtland | Februar til oktober 1981; 1986-1989; 1990-1996 |
Kåre Willoch | 1981-1986 |
Jan Syse | 1989-1990 |
Thorbjørn Jagland | 1996-1997 |
Kjell Magne Bondevik | 1997-2000; 2001-2005 |
Jens Stoltenberg | 2000-2001; 2005-2013 |
Erna Solberg ( inkorporert ) | 2013-Present |